Barseltreff VK1

Da er tiden kommet for å la barselgjengen ta et skritt videre. De søte små har for lengst begynt i barnehagen, mødrene er i jobb.
Derfor er de kommende barseltreff lagt til etter kl 20. På med støvletter, og fram med drinkekart. Syv Kosemammaer er klare for kafelivet, denne gang uten vedlegg. Tjoho!

R2D2

Min sønn er en robot. Lyse krøller og blå glugger til tross. Jeg tror nok ganske sikkert både ram og rom-brikken er normalt stor, men talestyre-prossesoren har en nok et ørlite virus for tiden. Etter 18 måneder har antall ord kommet opp i 4 stk. Det er "mamma" og "NEI!", som forsåvidt uttales ganske normalt. Men det siste døgn har han med metallisk røst pekt på ansiktet sitt og sagt: N-E-S-E, og Ø-Y-E-, uttalt med tunga hengende ut av munnviken, og med et helt flatt tonefall, mens han holder på å le seg halvt ihjel av sin egen framføring. Man kan lure på hva som rører seg i den harddisken for tiden...

To fine fyrer

Jeg har levert to stk hannkjønn til denne jord. Foreløpig er de ganske små, og håndterlige. To morsomme små mennesker. Det eneste de ser ut til å ha til felles er etternavnet. Nå står den ene med hodet ned i krydderskuffen og nyser, mens han kaster buljongterninger og Natvigs rundt seg. Den andre sitter i en stol og suger inn kunnskap om dinosaurer og fortidens ville dyr, servert av Nrk. To helt forskjellige små menn. Jeg gleder meg til å se sluttresultatet, og at når jeg åpner porten om tjue år, vil to flotte mannfolk spankulere ut i verden. Forhåpentlig har jeg da bidratt til noe av det. Jeg krysser fingrene, nusser de på halsen til de gurgler av fryd. Det kan jo ikke være feil.

:)

Early bird

Vårsola strømmer inn igjennom vinduet. Klokka er tippet 5, og vi har en morgenfugl i senga. Lillebror legger nesa si hardt mot Kosemammas nese, og sier : "Se!!" og peker mot vinduet. Jada, jeg ser, såvidt, men dagen har faktisk ikke startet, kjære yngstesønn, tro det eller ei! En liten time klarer jeg å stagge den lille fyren, før han kontant sier : "neineineinei" og slenger seg ut av senga. Jaja, pappa, da er det på tide å stå opp, Kosemamma skal nemlig kose seg litt lengre. Nemlig :)

Lykke

Et lite avbrekk fra hverdagen. En glad gutt, en lykkelig mamma. En liten klokketime, mamma og Storebror, hånd i hånd. Nye joggesko med blinkelys, en grønn caps som skal være på bak fram, valgt ut helt selv.
Nattabok på sengekanten, mens små hender stryker mamma på armen.
Natta lille venn, mamma elsker deg så høyt, og jeg lover vi skal ta oss noen små stunder for oss selv framover også, det er så lett å glemme at noen ganger er det godt å bare være oss to.

Fornuft og følelser

Hele familien, med bestemor og bestefar i sofaen sitter og drikker kaffe og spiser is. Plutselig ser Kosemamma at Storebror stirrer på henne med sinte øyenbryn, trykket nesten nedover øynene.
"Hva er det med deg da, sier Kosemamma"
"Jeg er sint på deg, sier Storebror.
"Åh.., men hvorfor det da".. Kosemamma prøver å lokke til seg et svar, men nei. Er man sint er man sint, og dermed basta.

Til køys bærer det et par timer senere. og etter boka om Trollungen Tambar er lest 2 ganger, og Storebror hører med store øyne og et godt grep i mammas hånd, må hun bare spørre: "Hvorfor var du så sint på meg i dag da, vennen?"
"Men mamma", storebror ler litt, " jeg var bare tullesint vet du. Natta bæsjetisseproppe-mamma!"

Mystisk

Lillebror kan sove ufortrødent videre i vognen sin, mens 1.mai-korpset toger forbi. Trommeglam, tubabrum og klarinetthvin blåser han en lang marsj i, og snorker videre. Hvordan kan det ha seg at han våkner av et dongeribukseknirk i mammas bukseben når hun prøver å lure seg ut av soverommet?
Hm..