fredag 19. februar 2010

Filosofi

"Ser dere Mamma har klippet håret da, gutter?"... Kosemamma hviner med entusiastisk stemme foran i bilen for å hindre to trøtte typer i å falle i søvn på vei hjem fra barnehagen.
"Hva er hår"... svarer Storebror slapt.
"eh, håret klipper man fordi man skal bli fin vet du" svarer Kosemamma blidt.
"Men hva ER hår laget av da"
"....." Hva svarer man da? (Hår er dødt materialet som vokser hele tiden, og er laget av Keratin....?) Jeg føler tiden for de ukompliserte samtaler er over.
"duh, duh, duh" sier Lillebror og ser ut av vinduet.
"Duh, duh, duh" svarer Kosemamma lettet.

søndag 14. februar 2010

Viktige ting må deles

Storebror har begynt å trene. Med energiske kneløft og overdrevne bevegelser løper han rundt i stua og har "inne-trening". "Ute-trening" foregår ved at han løper i sirkel, til han blir svimmel og faller om. Han er full av pepp, og står knapt stille for tiden, for man kan jo snakke selv om man løper litt sikk-sakk på stedet? Mandlene er borte, formen er på topp og barnehagen er en uke unna.Han har ligget i sengen sin i nesten en 1 time da han bare må hyle på mamma om å komme ned en gang til .Han har nemlig noe viktig å fortelle.
"Se mamma, jeg kan brette ørene mine sånn at de blir limt fast i hodet mitt"!

Gratulerer min sønn, håper det kommer deg til nytte i livet.

Natti natt:)

mandag 1. februar 2010

Men hvorfor?

Lillebror er en fryktløs fyr. På to stabbende ben, farer han bortover gulvet med overkroppen ørlittegrann hengende etter. Han sneier rett som det er panna i et møbel, men samler seg etter et nanosekund, og går på igjen. Han kan på et tiendedels sekund klatre opp på stuebordet og vifte henrykt etter taklampen, eller balansere bortover sofaryggen på glatte strømpebukseføtter. Han kan drikke av glass uten tut, og sette det fra seg med et bestemt smell, uten å søle en dyrebar dråpe, og han glefser etter Storebror om han så mye som tenker på å knabbe en leke. Det meste tyder på at han skal bli en stor og modig mann en dag. Men så er det alikevel en ting som gjør Lillebror stiv av skrekk, for hva i all verden er det som kidnapper mammaen hans hver eneste morgen? En diger greie som gjemmer henne bak to glassdører, og som setter i gang en bråkelyd uten sidestykke. Ikke nok med at hun holdes fanget der inne, men når hun endelig slipper ut, er hun dryppende våt og kald, og overhodet ikke noe god å klemme på! LIllebrors fortvilelse er total, og mamma må klemmes hardt og lenge når hun endelig er reddet ut av brølemonsterets klør. Kanskje hun en dag blir vasket helt bort der inne? Han kan jo aldri vite, så enn så lenge tar han oppstilling utenfor for å protestere høylydt mot dette skrekkens kabinett hver eneste morgen.

At han selv kommer til å tilbringe irriterende lang tid der inne, kanskje flere ganger om dag til og med, om en tolv, fjorten år er en ubegripelig fjern tanke. Foreløpig er Lillebror helt fornøyd med å ta sitt aftensbad i servanten. Der kan selvtilliten pleies på trygg avstand fra Brølemonsteret i kroken, og så kan man kanskje se sitt snitt til å balansere bortover kanten av vasken, for Lillebror er en fryktløs fyr. Ikke redd for noe.