søndag 22. april 2012

Fabelaktig fin tid

En herlig helg er over. Verdens beste mann og pappa er behørlig feiret av store og små, gutta har lekt i gata med kompisene som tyter ut i vårsola fra alle ytterdørene nedover gata, kaffe er traktet i lange baner, og kaker er fortært som om verdens siste kake sto på bordet. Kosemamma har løpt som et trekkspill mellom serveringer, gjester og våtmoppen. Storebror knytter nye vennskapsbånd, og har klippet panneluggen sin helt selv. Lillebror er på sitt aller nydeligste, med nye ord som bare triller ut, og et hår som lever sitt eget liv. Og innimellom har vi rukket å treffe gode venner! For en fantastisk helg!

torsdag 19. april 2012

Verden venter

Storebror har blitt stor. Med en klump i halsen lar hun ham løpe nedover gata. Kompisen venter. Rundt svingen, og så er han borte. Det er ikke langt unna, men langt alikevel. Storegutten:)

fredag 13. april 2012

Svar på tiltale

Storebror erter Lillebror. Godmodig erting, mens han kiler lillebroren sin, alle ligger i dobbelsenga og utsetter dagen. Lillebror snur seg sakte i senga og sier rolig:" Gå og legg deg i søppla". To brødre bryter ut i hjertelig latter. Humor på høyt nivå. :)

torsdag 12. april 2012

Applaus til mor

Kosemor er fornøyd med seg selv. Hun har motstått høyrøstet krav om endring i dagens middagsmeny. Hun har lokket med seg to uhyre skitne barn ned i badekaret, beholdt roen under hårvask, med påfølgende hårbørsting og negleklipp. Servert hjemmebakt skive til Storebror, og smilende og fremdeles helt i vater, servert Lillebror frukt i biter selv om ønsket var hele beholdningen av vitaminbjørner servert på en seng av SvampeBob-kjeks. Hun har tilogmed kanskje muligjens bestemt seg for å lage hjemmelagde fiskekaker i morgen. Tanken er iallefall god. Hun må bare legge seg litt nedpå med fjernkontrollen og tenke litt mer på saken.

onsdag 11. april 2012

To brødre som er brødre

Storebror har skutt i været. Plutselig rekker Lillebror ham bare til skuldrene. En lavere, lysere, hissigere utgave av sin bror. En liten og en litt mindre gutt. Hånd i hånd på vei til barnehagen. Mammahjertet banker litt ekstra varmt.

Innekos

En uke på øde øy er over. Lillebror rekker rett som det er hånden i været, og teller opp fire fingre. En finger for hver alvorlige ulykke. Et fall i trappen, et stup ned fra sofaen, et dunk ned fra stolen, og en nesten-saltomortale over flytebrygga og ned i havet. Minnet om fjorårets plastundulat som ligger på havets bunn sitter sterkt i Lillebror. Men han har hatt en fin påske, Lillebror. Han har lekt gjemsel med pappa og Storebror, funnet fram fjorårets Sabeltannflagg, klatret opp og ned og opp igjen den bratte spennende stigetrappa, løpt i snøen, fisket opp skjell, kjørt hurtigbåt og hilst på sauene fra ifjor. Snødriv og storm i kastene frister ikke til mye utetid på en snau øy, men for Lillebror har ikke det gjort noen ting. For han har kost seg inne han, med de han er aller mest glade i. En perfekt påske for en som innimellom Ben 10 og Finn Mc Missil bare må krølle seg sammen på en eller annens fang. Helst mammas, men også Storebror får seg et vått kyss i ny og ne. Godt kamuflert såklart.

søndag 1. april 2012

Tidevann

Påsken står for døra. Det er lørdag morgen, og familien ligger i sengen og ser barnetv. Da får storebror øye på noe han ikke har lagt merke til før. På hylla ligger et brunt album. Han fisker det ned og åpner, og sammen Kosemamma blar de seg ærbødig inn. "Påsken 1942" står det over et av de gamle bildene. En smilende Mormor ( altså Kosemammas mormor ) stråler mot kamera. Tjue år, ung og søt, i tidsriktige skiklær. Mormor som var så nær, som bodde i etagen under, og som alltid var hjemme. Mormor som hun var så glad i, smiler mot henne, på påsketur i 1942, på hyttetur med lillesøsteren Tante T og forloveden Onkel F. På lasteplanet med resten av Trondheimssrussen i 1939, på trappa utenfor huset med mor og far i 1944. Mormor, som mange syns var litt skarp og streng, men som var så utrolig glad i Kosemamma. "Du hadde vært glad om du hadde sett oss nå mormor", hvisker Kosemamma. "Du mistet to små guttebabyer som du aldri kom helt over, men ser du de flotte guttene mine, er de ikke fine?" Hun smiler for seg selv, og er ganske sikker på at de er fem i rommet, akkurat nå.