Jubelbrus

Familen har entret byens store Bad en gang til. Sist valgte Lillebror å beholde klærne på, og aller nådigst stikke stortåa ned i bassenget, sånn ca en halv gang. Men nå har ting forandret seg. Lillebror har kastet bleiene ut med fjorårets julepapir, og syns alt går mye bedre sånn. Hele familien merker at alt ble bedre med det. Kosemamma og Lillebror vandrer langs det store bassenget og ser på noen ungdommer som kaster seg baklengs ut fra en kjempestor badering, noe Lillebror gjerne vil være med på. "Men det er bare for de store guttene det, skjønner du", forklarer Kosemamma. Han ser opp på henne med bløtt bustete hår, store store gråblå øyne, "Men du mamma, nå har jeg jo blitt en storgutt?" Ja, det har du, men ennå er du min lille lillegutt. Derfor får du ligge på sofaen og se tv sammen Kosemamma i kveld, selv om det er alt for sent. For ennå er du liten, vam og god. Men i dine egne øyne, heldigvis litt stor.

Supre tider

Kosemamma bøyser seg ned og gir Lillebror en knallsuss på kinnet, og kaller ham hennes lille supergutt. Han ser opp og smiler tilbake: "Og du er min egen Superdame!"

a-b-c- så lett som bare det...

Lillebror har funnet en liten bok om Dinosaurer. Den skal med i barnehagen i dag. Han står i gangen, oppslukt av boken og lar en liten finger følge bokstavene bortover linjen, mens han staver for seg selv... d i n o s a u r.... "Hei! her står det dinosaur!", utbryter han glad! Han forsvinner inn i boken igjen, og staver "M O N S T E R"... møysommelig mens fingeren glir bortover bokstavene. "Monster?, hmmm, jeg trodde denne handlet om dinosaurer, jeg?" mumler han for seg selv. Lillebror kan ikke lese, men kan kunsten å overraske seg selv iallefall. Smelt:)