Det kan nemlig Lillebror

Lillebror har blitt stor. Bleien er kastet, og med den dro også sinne, frustrasjon, og en Lillebror som sist gang familien dro til svømmehallen nektet plent å kle av seg. Etter en time gikk han med på å stikke stortåa i vannet, aller nådigst. Men klærne var på. Men så. Koden knakk. Bleiene kastet, og en jublende Lillebror går på do. Han ikke bare går, han løper, jublende. Og han som ikke likte å kle av seg, danser til Gangnam-style, naken på stuegulvet. Han føler nok selv han endelig har blitt den 6åringen han føler seg som, selv om han ikke er mer enn fire. Det var vel derfor han bestemte seg for å ta en blyant fatt og sakte, og møysommelig, bestemte seg for å skrive navnet sitt, "J o n a t h a n"... skrev han. Helt selv. Helt selvlært. For det kan nemlig Lillebror.

Et helt univers

Familien har våknet til en travel dag. Storebror har begynt dagen, Pappa og Kosemamma svirrer rundt og gjør klar til dagen. Rupert bjørn er på nye eventyr på tv´n, men nede er det en som fremdeles ligger i hi. Under dynen, som en liten ball ligger Lillebror. Kosemamma stryker og koser, men søvnen ligger som en tung dyne over en liten kropp. Bustet blondt hår stikker opp, nattdrakt med sjørøverskip, ei lita varm hånd. Sammen med verdens beste, staeste, kosete, mykeste og sinteste Lillebror ligger hans små skatter. En liten Lego-mann, en terning, ei lommelykt, et bittelite sverd i plast, en knagg med en båt. Et helt univers.En hel verden av små skatter for en liten gutt. Kosemamma kan ikke få sett seg mett.

Unna vei!

"Nå kommer det snart!" Lillebror løper gjennom stua med et fast grep rundt "Fårikålen"* og den andre hånda foran seg. Som om han aldri har gjort annet stiller han seg opp inne på toalettet og gjør sitt. 4 år gammel har han endelig funnet ut at han like greit kan slutte med bleier. Alt, har Kosemamma prøvd, men ingenting har nyttet før nå. Nå fant han det ut selv, like greit. Bleier er jo for babyer, tross alt;) (*"Fårikålen" er Lillebrors navn på sine edlere deler. Ingen aner helt hvorfor.)